Norge og Iran boykotta Israel i 1979. Israel strevde med å få kjøpe nok olje.
Kan det vœre ei synd å nekte å selge olje til Israel?
Ikkje nødvendigvis.
Men Norge nekta å selje olje til Israel i ein svœrt kritisk augneklink for Jødestaten. Israel fekk mesteparten av oljeforsyninga få Shaen av Iran. Under den Islamske revolusjonen i Iran i Januar 1979, mista Israel over natta 30 prosent av energien sin. Norge vart fleire gongar kontakta med bøn om hjelp. Regjeringa Odvar Nordli nekta å hjelpe Jødestaten.
Israel hadde grunn til å håpe at Norge ville hjelpe. 10.desember 1978 kom Menachem Begin til Oslo for å motta fredsprisen. I møte med regjeirnga Odvar Nordli ba Begin om norsk støtte i form av oljeeksport. Høgre og AP sikra eit nei til slik eksport i Stortinget. Hovudargumentet mot å hjelpe Israel var den “spendte situasjonen” i Midtausten.
I april 1979 kom den Amerikanske visepresident Walter Mondale til Norge. Han bad på ny den norske regjeringa om å skifte standpunkt for å sikre Israel sin eksistens. For andre gong vart ein appel om å hjelpe Jødestaten møtt med ein kald skulder. Norge valde å gjere som den Arabiske liga og Iran krevde. Total oljeboykott av Israel.
Israel henta mykje av olja si frå Sinai, som vart annektert etter det Egyptiske angrepet på Israel i 1973. Under fredstingingane med Egypt krov Israel at Egypt måtte eksportere olje til Israel, dersom dette landområdet skulle leverast attende under Egyptisk kontrol. Israel gav dette landområdet tilbake.
På grunn av Camp David avtala vart Menachem Begin nominert til Nobels fredspris av Nobel-instituttet i Oslo. Men trass i at Israel innjekk ei fredsavtale og leverte attende Sinai til Egypt, var ikkje dette nok fredsvilje til at det Norske stortinget ville hjelpe Israel ut over ein medalje og ein klapp på skuldra.
Nobel-instituttet i Oslo og den norske regjeirnga delte ikkje den same entusiasmen.
Norge hadde blitt åtvara av den Arabiske liga om at det kunne bli aktuelt med handelsboykott av Norge, om regjeringa tok til å eksportere olje til Israel.
Kritikken mot å gje fredsprisen til Menachem Begin var massiv i alle Arabiske land, utanfor Egypt.
President Anwar Saddat vart pressa av den Arabiske liga til ikkje å reise til Oslo for å motta fredsprisen.
Statsministeren av Israel kom åleine. Som om dette ikkje var nok, vart heile fredspris-arrangementet flytta frå Oslo rådhus av “tryggleiksgrunnar”.
Seremonien vart gjennomført bak lukka dører på Akershus festning. 6.oktober 1981 vert President Anwar Saddat myrda. Hovedgrunnen var at Han var villig til å inngå eit fredsavale med Israel, som mellom anna sikra at Israel fekk olje nok til å overleve som nasjon.
Israel overlevde sjølvsagt det kritiske året 1979. Israel’s Gud er Israels vaktar.
30.mai 1978 innfører Norge lov om fri abort. Berre ein Biskop går av i protest.
Alexander L. Kielland-ulukka inntraff 27. mars 1980.
Er det råd å seie at denne ulukka var ein åtvaring til Norge frå Gud?
I Norge er det jo få som trur at Gud kan åtvare folk og land. Det er nesten som om Gud ikkje har lov til å gjere slikt.
Den svikefulle handsaminga av Israel og stateminister Menachem Begin talar ved alle høve ikkje til Norge sin fordel. Ei heller ei lov som legaliserer drap på barn i mor sin mage.
Norge må lœre av Balam og Balak, som prøvde å forbanne Israel:
Fjerde Mosebok
Kapittel 23:7-8Da bar han fram sin visdomstale: Fra Aram ble jeg hentet av Balak fra fjellene i øst av Moabs konge: «Kom! Forbann Jakob for meg. Kom! Kall vrede ned over Israel!» Kan jeg forbanne den som Gud ikke har forbannet?
Eg ser ingen grunn til å kritisere Per Haakonsen for at Han meiner at Norge bør sjå på Alexander L. Kielland-ulukka som ei av mange åtvaringar til Norge.
Skriven av Ivar Fjeld
Mon. Ja, eg er heilt einig med deg i dette. Gud ha all makt, også i Norge. Når ein ser kva biskopane og deirast nære undersottar forfektar for å tilfredsstille den Rødgrønne regjeringa, så er det som på Jesus si tid.
Jesus sa direkte til dei skriftlærde: Matt 23,13-15 {VE-ROP OVER DEI SKRIFTLÆRDE OG FARISEARANE}
Ve dykk, skriftlærde og farisearar, de hyklarar! De stengjer himmelriket for folk. Sjølve går de ikkje inn, og dei som vil gå inn, hindrar de. 14 Ve dykk, skriftlærde og farisearar, de hyklarar! De slår til dykk husa åt enkjer og held lange bøner for syn skuld. Difor skal de få så mykje hardare dom.
[Verset vantar i dei eldste handskriftene. Sjå Mark 12, 40; Luk 20, 47.] 15 Ve dykk, skriftlærde og farisearar, de hyklarar! De dreg land og strand for å vinna ein einaste tilhengjar, og når det har lukkast, gjer de han til ein som fortener helvetet dobbelt så mykje som de sjølve. Gud let ulukker skje, fordi folk vender Gud ryggen, men det er folkets eiga skyld at det skjer på grunn av gudløysa. Per Haakonsen sa heller ikkje at de var Guds straff, men at det kunne vera eit resultat av ugudelegheit og motstand av Israel.