Jeg tør si sannheten

Pårørende av drepte ungdommer i Norge står fram i Aftenposten og sier at de ikke tør si hva de mener. De stoler ikke på politiet, og det har de god grunn til. Politiet blir ledet av en god kamerat av Jens Stoltenberg, nemlig Øystein Mæland, en notorisk upålitelig mann uten verken juridisk embetseksamen eller politifaglig bakgrunn.

Mæland er en klassisk politisk kommissær og benyttes i prinsippet på samme måte som da Lenin, Stalin og etterfølgerne kapslet inn de ordinære væpnede styrkene og ordinært politi i Sovjetunionen med nettopp slike politiske kommissærer. Dette er også et gammelt og kjent opplegg. I en modernisert form.

Mæland ble satt inn i stillingen som politidirektør rett før massedrapet utelukkende for å kamuflere virkelig hensikt med terroren som var koordinert blant annet med et uventet skifte av politidirektør i Norge. Ikke tro noe annet. Disse folkene og arkitektene bak kjenner jeg på det politiske ganglaget. Mæland bedrar glatt både pårørende og folket ellers. Jeg tør si sannheten om både ham, andre medvirkende og hele opplegget. Denne terroraksjonen har jeg ikke vanskelig for å forstå. Jeg kjenner teknikkene ut og inn.

Terroren 22. juli 2011 var ganske enkelt en ny runde fra de hemmelige russiske tjenestene for å befeste og styrke maskert makt over den norske staten. Noe som Sovjetunionen og Russland i virkeligheten har hatt i over 70 år. Ingen andre enn de hemmelige russiske tjenestene og den etablerte eliten i Norge har noe å tjene på drapene i stalinistisk stil.

Det gamle latinske spørsmålet som leder deg på rett vei også i denne saken er “Qui bono?” Hvem tjener på det? Du burde se svaret. Når den virkelige konteksten er forklart.

Alt bedraget etterpå er helt i samsvar med de sovjetutviklede bedragmetodene som er benyttet i saksbehandling av viktige forhold i Norge i alle disse årene. I detalj har jeg forklart hvordan det kommunistiske spillet i det negative rom blir utført og hvordan smart bedrag blir kamuflert som smart jus. Denne oppskriften er fulgt også siden i fjor sommer.

Det er en gammel metode innen bedrag. Å kombinere bedrag med terror er en like gammel kombinasjon. Mer KGB kan det knapt bli.

Den som ikke forstår det nå, ønsker rett og slett ikke å forstå. Fordi vedkommende er tjent med at bedraget skal lykkes også denne gangen. Du finner nok av slike karakterløse mennesker i Norge som er mer opptatt av seg selv og egen lommebok enn 77 drepte mennesker.

Når du sjokker et samfunn og dreper vergeløse mennesker ved hjelp av kommunistisk terror, er følgen at folket blir narret til å slutte opp om det etablerte systemet og dets ledere. På et gammelt falskt grunnlag som er bygget opp siden før krigen.

Denne godt utprøvde teknikken fra Lenin og Stalins dager har vist seg å ha god effekt også denne gangen, og noen med dyp innsikt og kunnskap fra denne bransjen må si rett ut hvordan ting er. Det er en forutsetning for at det godt maskerte systemet av mord og bedrag skal kollapse i Norge.

At Anders Behring Breivik er en enslig terrorist er bare tull, noe som all medvirkningen fra sentrale jurister og politikere etterpå med kontinuerlig bedrag i saksbehandlingen av terroren, ene og alene beviser at han ikke er. Det fabrikkerte motivet er også en del av en konstruksjon. Du må nesten være tilbakestående for å tro på det som er servert. Sannheten er den samme gamle historien. Som alltid. Den er bare i en ny og mer kreativ form. Innholdet er derimot ikke vanskelig å kjenne igjen. Det er like blodig som alltid.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Ingen-tor-si-hva-de-egentlig-mener-6800214.html#.T38xj6t142w
«Ingen tør si hva de egentlig mener»
http://www.aftenposten.no