– Det med skjorta gjorde jeg for å fortelle hele Norge om at de bør leses Bibelen og følge Ham, sier Pusic til VG Nett.
Du må sjekke kva type "Jesus" som katolikkane trur på.
Annullert mål. Noen minutter ut i andreomgang satte han ballen i nettet, men fikk scoringen annullert på grunn av hands. I ettertid sier Pusic at han gjorde helt rett da han med vilje brukte hånda for å få ballen i mål.
– Det var «Guds hånd», jeg brukte hånda for å score, sier Pusic til VG.
Vålerenga-trener Martin Andresen er ikke enig.
– Å jukse er ikke greit, vi skal vinne på en ærlig måte. Det må jeg snakke med han om, sier han til VG.
Pusic fikk gult kort for handsen. I tillegg risikerer han å bli utestengt for å ha vist T-skjorten med Jesus-budskapet, noe som ikke er lov.
Pusic er født i Wien av kroatiske foreldre og spilte søndag sin første kamp for Oslo-klubben.
Kjelde: Vårt Land
Min kommentar:
Det gode med dette bilete er at det provoserer mange kristne. Vi vert provosert fordi vi ikkje tørr å gjere det same. Det kan gå dagar og veker mellom kvar gong mange kristne tar i bruk namnet “Jesus”.
Få vil gå litt bak fasaden, og finne ut kva slags “Jesus’ar” folk tilber:
Evangeliet etter Matteus
Kapittel 24: 23-24Om noen da sier til dere: ‘Se, her er Messias’ eller: ‘Der er han’, så tro det ikke! For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill.
Katolikkane tilber blant anna lik, hovudskallar og bein i namnet til “Jesus”.
At ein juksepave får gjere narr av Bibelen sin Jesus på denne måten, viser kva tider vi lever i.
Jeuss våtvara oss om alle kopiane av Han, som skulle komme. Mange skal bli førte vill, ja til og med dei utvalde om mogeleg.
Det er rett at du må lese Bibelen. Det er rett at du må gje live ditt til Jesus for å unngå Gud sin reffvise straffedom for synd.
Men du må for all del ikkje godta den “Jesus” som juksepaven og etterfølgjarane hans markandsfører også pa fotballbana.
I dei siste tider skal menneske gjere narr av og spotte Gud. Dette er eit godt døme.
Skriven av Ivar Fjeld
Siste kommentarar