For det same forholdet som Audun Lysbakken gjekk av, nektar Jonas Gahr Støre for å ha brote lovverket. Gahr Støre kjem neppe til å gå av frivillig.
Kongen ser ut til å ha eit lovlaust statsråd. Statsministeren vil aldri be Gahr Støre om å gå.
Her er det VG skriv:
Kort sammendrag:
Lysbakken vurderte seg selv som habil i forhold til stiftelsen Reform, i samråd med sitt embetsverk. Noen år senere ble han, eller noen rundt ham, i tvil, og spurte regjeringsadvokaten. Der mente man han tok feil for noen år siden. Da gikk Lysbakken av.
Logisk konklusjon: Det er umulig å være statsråd hvis du har bommet på din egen habilitet for noen år siden.
Hablitili. Habilillili … Glem det!
Jonas Gahr Støre vurderte sin egen habilitet i forhold til Felix Tschudi og Senter for nordområdelogistikk da bevilgningen ble gitt.
Det vil si: Støre mente at bekjentskapet med Tschudi ikke er «av en slik karakter at det er nødvendig å vurdere sin habilitet i forhold til denne konkrete saken.» Slik lyder UDs ord av 20. mars i år.
Kortversjonen er at Støre da, og nå, mener han ikke er eller var inhabil.
Fordi han og Tschudi ikke er så nære venner. Og fordi bevilgningene til senteret ikke ble gitt til Tschudi, men til stiftelsen via Rederiforbundet.
I dag avslører VG Nett at UD lenge før søknaden kom, visste at Tschudi ville gi seks millioner til et slikt senter.
Er det fordi han frykter svaret?
Hva må Støre gjøre hvis han har bommet på sin egen habilitet for noen år siden?
Må han da gjøre det samme som Lysbakken? Eller gjelder ikke det samme prinsippet for ham som for en SV-statsråd?
Kjelde VG
Min kommentar:
I Norge er vi opplœrte eller indoktrinerte til å tru at det ikkje finnes korrupsjon, ei heller kameraderi i Norge. Skal vi tru Kongen i ststsråd så handlar alle sakene om statsrådane våre om dårleg skjøn i samband med habilitet.
Audun Lysbakken gav staten sine pengar til ein nœr ven.
Jonas Gahr Støre gav staten sine penger til ein nœr ven.
Kva er skilnaden?
Dette verset frå Bibelen synes eg passar godt på Kongen i statsrråd.
Evangeliet etter Matteus
Kapittel 23:2-3«På stolen til Moses sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet.
Medan Jens Stoltenberg satte Barneministeren under administrasjon av Statsminister sitt kontor, kjem dette aldri til å skje med Utanriksdepartementet. UD har alltid vore ein stat i staten.
Sidan det no er så mykje korrupsjon og snusk i den andre statsmakt i Norge, er det på høg tid at den tredje statsmakt grip inn. Høgsterett bør tre saman å vurdre om Riksadvokaten skal bli gitt ordre om å gjennomføre eit bokettersyn heime hos Jonas Gahr Støre.
Høgsterett kan på eige initiativ gripe inn overfor regjeringa, om opplagte lovbrot ikkje fører til påtale. Trass i Norge ikkje har ein tradisjon for aktivisme innan den tredje statsmakt, er det truleg på høg tid at retten brukar den makta den har som kontrollmyndighet overfor regjeringa i påtale og lovsaker.
Domstolene med Høyesterett i spissen, kan blant annet prøve om Regjeringens vedtak er i samsvar med lov og om Stortingets lovgivning er i samsvar med Grunnloven.
Kjelde: Domstol.no
Problemet er sjølvsagt at Riksadvokaten i Norge er underlagt Kongen i Statsråd, og er slik ikkje ein del av den uavhengige tredje statsmakt. Men Høgsterett kan gje Riksadvokaten eit godt råd.
Den omfattande korrupsjonen i Stoltenberg-regjeringa kan vœre eit like stort trugsmål mot den nasjonale tryggleik som Mullah Krekar. Fordi den alminnelege rettsfølelse blant alminnelege nordmenn er sterkt svekka, og gjev grunnlag for frykt.
Skriven av Ivar Fjeld.
Jeg er helt enig med deg Ivar. Det skulle bare mangle at ikke politikerene i Norge må ta ansvar for sine handlinger som alle oss andre. Hvor er det blitt av ansvaret og ærligheten? Det landet trenger er politikere som er seg sitt ansvar bevisst.