Styret i Norges Kristne Råd var første veka i mai på audiens hos Paven i Roma,. Blant anna ” for å lære om forholdet mellom majoritet- og minoritetskirker”.
Norges kristne Råd fekk audiens hos Paven første veka i mai. Her Generalsekretœr Ørnulf Steen og leiar den katolske nonna Else-Britt Nilsen.
”Vi blir sett på som rare kristne,” sier Luca Baratto, som har ansvar for økumenisk samarbeid i The Federation of Protestant Churches in Italy (FCEI).
Han forteller hvordan situasjonen er som minoritetskirke i et land der hele 83 prosent av befolkningen tilhører katolisismen. Bare 0,5 prosent av italienere er protestanter, og i følge Baratto oppleverflere at de viker fra tanken italienere flest har av hva som er kristne. Og dette kan være en utfordring for det økumeniske samarbeidet.
Styret i NKR reiste til Vatikanet for å œre Paven, ein antikrist som alltid har øydelagt for Jesus sine følgesveinar.
Ein katolsk biskop med ein “heilag hovudskalle”. Vatikanet er verdssenteret for tilbeding av bein, knoklar, lik og hovudskallar.
Les meir om katolikkane sin tilbeding av bein, hovudskallar og lik:
Spesielt vanskelig er det her i Roma, i og med at Vatikanet har sitt hovedsete her. Det har på en måte blitt en katolsk by. Men mye har bedret seg de siste årene, for eksempel når det kommer til arrangementer som Bønneuka for kristen enhet. Det er også økende samarbeid på grasrota,” forteller han.
Styreleder i Norges Kristne Råd, Søster Else-Britt Nilsen, kjenner igjen mye av tematikken rundt minoritet- majoritetskirker også fra Norge.
Situasjonen her er jo på mange måter motsatt fra i Italia, men erfaringene fra det å være minoritetskirke kan noen steder være like.
”I Norge er folkesjela lutherske, og det henger mye sammen med folks identitet,” sier hun.
Likevel er det grunn til å tro at det økumeniske samarbeidet har kommet mye lenger her, med et felles råd som har så bred medlemsmasse som det NKR har.
Styret fikk også blant annet deltatt på generalaudiens hos Paven, besøkt Caritas Internationalis, det pavelige råd for fremme av kristen enhet, International Catholic Carismatic Renewal Services og St.Egigio-fellesskapet.
Kilde: Norges Kristne Råd.
Det er mange Pave-true Pinsevener i Norge. Dei har sytt for at Pinsebevegelsen i Norge no hoppar bukk over Reformasjonen, og blir med på audiens til Paven i Roma.
Dette er ei frukt av medlemskapet i Norges Kristne Råd (NKR).
Det var eit betydeleg mindretal i Pinsebevegelsen som var i mot dette medlemskapet, fordi det anerkjenner antikrist i Vatikanet som ein “kristen leiar”.
Fruktene i Pinsebevegelsen etter 2006 er stagnasjon og tilbakegang. Den Katolske kyrkja i Norge har i det same tidsrommet tredobla medlemer av “Schengen-borgarar”.
I dag har også det Norske Baptistsamfunnet underlagt seg ei Pavetru nonne. Nestleiar i NKR Terje Aadne har fått søster Else-Britt Nilsen som sin overordna.
Alt dette er heilt i tråd med profetiane i Bibelen. Når vi nœrmer oss slutten, skal fråfalne og korrupte kristne leiarar akseptere den babylonske endetidsrørsla. Dei er horungar som vender attende til “alle kyrkjer si mor”, den Romersk Katoske kyrkje.
NKR lovorisa sjølvsagt at “Luther” no er ute av grunnloven i Norge. Den Lutherske lœre om antikrist i Roma var alltid eit hindre for at Norge som nasjon på ny kunne underleggjast Paven i Roma.
Ha ingenting å gjere med dei som aksepterer Paven som ein kristen leiar.
Skriven av Ivar
Det blitt slik at både Dfef og Pinsen i norge er blitt besmitta av tros/herlighets teologien. De fleste predikantene er “platformtravere” som ser på gudsfrykten som en vei til vinning. ( 1Tim 6.6)
Takk for informativ artikkel Ivar og takk for at du skriver denne bloggen.
Det er sjokkerende lesning, og det sjokkerer meg at så mange kristne forbund er med. Selv står jeg som medlem av Misjonsforbundet, og disse er jo også med i det ekumeniske samarbeidet. Er det i det hele tatt noen sunne og bibeltro menigheter igjen i dette landet?
Og er det slik at alle menighet i et forbund er bundet av ledelsen i forbundet, eller står de fritt? Jeg har lest David Wilkersons bøker, Visjoner og Festen er over, hvor han ser for seg at sanne kristne vil bli kastet ut av menigheter og at det må bli undergrunnskirker.
Hei Runa.
Shalom, og lovpris Jesus.
I Norge er det vanleg å skulde på kommunen, når noko ikkje er slik det bør vere.
I frikirkene er det lite fruktbart å skulde på forbundene. Frikirkene er (framleis) desentraliserte kyrkjesamfunn, der ansvaret for forkynning og misjonsarbeid ligg lokalt i forsamlingane. Difor må vi vere vakne i våre eigne forsamlingar, når ugudelege forslag blir sett fram.
Når det gjeld Grunnloven, og at Norge ikkje lenger har ein evangelisk kristen statsforfatning, må det vere lov å snakke om eit sovande folk. Det var ikkje mange som fulgte med i timen, og dei som tok eit standpunkt for den nye sekulœre staten, lytta til dei som har korrumpert seg med sekulœr makt og myndighet.